DivingDet var sensommer og siste del av et dykkerkurs. Hele gruppen var samlet på Larkollen. Vi skulle ha linedykk. To og to personer bundet sammen med line, ca 10 meter lang.

Alle fikk på seg dykkerutstyret, og jeg ble bundet om hånden, med line, til en kamerat.
Til å begynne med gikk det greit. Vi hadde øyekontakt og fulgte etter en ivrig instruktør. Men det begynte å bli dårligere sikt ved havbunnen, etter hvert som vi kom dypere.

Etter en stund satte instruktøren opp tempoet. Min linekamerat hadde ingen problemer med å følge opp, men jeg begynte å henge etter. Linen ble ganske stram. Det føltes som om jeg hang på slep. Jeg så ikke lenger noe til min kamerat. Hvordan skulle jeg komme ut av denne situasjonen. Stress og mas gjorde sitt til at jeg rev linen av min hånd. (Dette var imot reglene).

Stress og kaos i hodet. Problemer med å puste. Ingen å se rundt meg. Jeg får prøve å komme meg opp til overflaten, tenkte jeg. Plutselig hørte jeg en stemme fra vannet: ”Jesus elsker deg”.

Det var ingen å se, men stemmen gjorde mitt indre helt rolig. Jeg kunne puste normalt og foreta en helt rolig, normal oppstigning.

Jesus elsker deg også. Han lever i dag og vil hjelpe sine barn.

En broderhilsen fra Cato.

Har du ønsker om forbønn for dine behov kan du sende en e-post til oss, så vil vi løfte de opp til Han som er mektig til å hjelpe i enhver situasjon.