«Herren trøster og leder sitt folk»

Uttrykket er hentet fra Jesaja 40,1-2 «Trøst, trøst Mitt folk», sier deres Gud. Tal kjærlig til Jerusalem og rop til henne at hennes strid er fullført, at hennes   misgjerning er godtgjort. For fra Herrens hånd har hun fått dobbelt for alle sine synder».

Her profeterer Jesaja om jødenes utfrielse fra fangenskapet i Babel, 200 år før det skjedde; at Jerusalems skulle bygges opp igjen og at templet igjen skulle bli grunnlagt. Budskapet handlet om; trøst og fred, om Messias komme og Hans fremtidige rike.

Utrykket: «Tal kjærlig» kan også oversettes med; »tal til hjerte»

Grunnen til at Gud trøster sitt folk her, kan også overføres til oss som lever i dag, nemlig at skylden er betalt. Dette skjedde da Jesus døde for all verdens synd og skyld på Korset for alle mennesker og hver den som tar imot dette budskapet i sitt hjerte blir et Guds barn.

Uttrykket «Mitt folk» viser til at det har skjedd en gjenopprettelse av eiendomsforholdet og at barnekåret er sikret hos Gud. Efeserbrevet åpenbarer, at«Kristus er vår fred» »Han kom og forkynte evangeliet om fred for dere som var langt borte, og fred for dem som var nær ved. For ved Ham har vi begge adgang til vår Far i ‘en Ånd».

Kristus er menighetens grunnvoll:
«Derfor er dere ikke lenger fremmede og utlendinger, men  medborgere med de hellige, og dere hører til Guds husfolk- og Guds familie».

Kong Kyros er den eneste ikke-jøde som Bibelen kaller «den salvede og hyrde» og som ble det redskap Gud brukte til å befri Israelsfolket fra det babylonske fangenskapet og oppfylte med det profetien Jesaja proklamerte 200 år tidligere. Jesaja sier: «Jeg sier om Kyros: Han er Min hyrde, og han skal gjennomføre det som er til Mitt velbehag. Han sier til Jerusalem: Du skal gjenoppbygges, og til tempelet: Du skal bli grunnlagt!»  Og videre leser vi: «Så sier Herren til sin salvede, til Kyros som Jeg holder i høyre hånd, for å legge folkeslagene under ham og løse belte om livet på konger, for å åpne de doble dørene foran ham, så portene ikke skal være  lukket: Jeg vil gå foran deg og jevne ut det bakkete land. Bronseportene vil Jeg sprenge i stykker, og bommene av jern vil Jeg hogge av. Jeg vil gi deg skatter i mørket og rikdommer skjult på hemmelige steder, for at du kan kjenne at Jeg, Herren, som kalte deg ved navn, er Israels Gud. For Min tjener Jakobs skyld, og Israel, Min utvalgte, har Jeg kalt deg ved navn. Jeg har gitt deg et hedersnavn, enda du ikke kjente Meg. Jeg er Herren, og det finnes ingen annen. Foruten Meg er det ingen Gud. Jeg spenner beltet om deg, enda du ikke har kjent Meg, for at de ved solens oppgang (Øst) og dens nedgang (Vest) kan kjenne at det er ingen foruten Meg.  Jeg er Herren, og det finnes ingen annen». (Øst og Vest kan også tolkes «til hele verden»).

Tilbake til Jesaja; 40, 3-5 profeteres det om Jesus Messias første komme, som også gjelder for oss i dag:

«Det lyder en røst fra en som roper i ødemarken: «Rydd Herrens vei! Gjør Hovedveien for vår Gud jevn gjennom ørkenen. Hver dal skal heves, hvert fjell og hver haug skal jevnes. De bratte steder skal bli til en slette og kupert landskap til flat mark. Herrens  herlighet skal åpenbares, og alle mennesker skal se det. For Herrens munn har talt».

Når vi mennesker trår feil, gjør feil valg og synder, vil det som regel alltid føre til konsekvenser. Det betyr ikke at Gud er ond og straffer, men det er vi som vendte oss bort fra Gud og må derfor ta konsekvensene. Fra Guds side er tilgivelsen allerede gitt, og veien er alltid åpen tilbake, og mer enn det, Han som er den rette og fullkomne far,    elsker deg og vil gi deg det beste Han kan gi, ja, dobbelt tilbake, som Han gjorde her for  Israels barn, som det står: «For fra Herrens hånd har hun fått  dobbelt for alle sine synder»

Konsekvensene ble sannelig store for Israel, som i 70 år var i fangenskap i Babylon før de kunne vende hjem igjen, men se hva Jeremia sier om gjenopprettelsen. (Jer.29,10-11) «For så sier Herren: Når de sytti årene for Babylon er fullført, da skal Jeg se til dere og la Mitt gode Ord gå i oppfyllelse for dere, og Jeg skal føre dere tilbake til dette stedet. For Jeg vet hvilke tanker Jeg tenker om dere, sier Herren, tanker til fred og ikke til noe ondt. Jeg vil gi dere framtid og håp».

I Lukas 15 leser vi om Gud som den kjærlige Far i lignelsen om en mann som hadde to  sønner. Den yngste av dem sa til sin far: Far, gi meg arven min. Vi kjenner historien, hvordan han sløste bort hele arven og endte opp med å bo og spise sammen med svinene. Men da han kom til seg selv og sa: Jeg vil stå opp og gå til min far. Når var det han fikk tilgivelse? Var det når han kom hjem? Nei, jeg vil si;  det var i det øyeblikket han tok sitt livs viktigste beslutning, til hjertes omvendelse i sannhet.

Gud er en kjærlig, god og tilgivende Far, som allerede har tilgitt oss i Kristus Jesus.

Under Lovens tid og under Den gamle pakt, var veien både smal og kronglete, men i Kristus ble alt gjenopprettet, og veien ryddet. Hver dal ble hevet, hvert fjell og haug ble jevnet, de bratte steder ble til slette og kupert landskap ble til flat mark.

Vårt kall er å forklare dette for alt folket;
Alt er ferdig, frelsen fra Guds side er fullkommen i Kristus. Vi skal ikke lenger måtte streve i egen kraft eller gjerninger for å oppnå Guds rettferdighet, fordi vi ved troen har fått vår rettferdighet i Kristus Jesus.
Dette er evangeliet!
Loven kom ved Moses, Nåden og Sannheten kom ved Jesus Kristus! Ja, også Loven og profetene hadde hatt sin tid inntil Jesus! Bibelen forteller oss at vi lever i de siste tider og at Jesus snart kommer tilbake. Derfor er det viktig å arbeide mens det er dag, natten kommer da ingen kan arbeide.

Kongens ærend har hast!